Den USA-støttede israelske massakren i Gaza motiverte nyttårsmassakren i New Orleans.
I de tidlige morgentimene 1. januar 2025, mens festdeltakerne feiret det nye året i New Orleans’ franske kvarter, gjennomførte en amerikanskfødt innbygger fra Texas et angrep ved hjelp av påkjørsel med kjøretøy (VRA), langs byens ikoniske Bourbon Street.
Av Scott Horton og John Weeks
The American Conservative, 5. September 2026
Førtito år gamle Shamsud-Din Jabbar, en veteran fra den amerikanske hæren, kjørte i full fart med en Ford F-150 Lightning pickup nedover den travle gaten, drepte 14 personer og skadet over 50. Etter å ha krasjet lastebilen, gikk han ut med en pistol og havnet i en kort skuddveksling med flere politibetjenter som raskt skjøt og drepte ham.
Angrepet hadde alle tegn på «blowback»-tilbakeslags-terrorisme, de voldelige konsekvensene av amerikansk utenrikspolitikk. Men det var ikke før i august 2026 at forfatteren, Scott Horton, bekreftet at det var tilbakeslags-terrorisme, spesifikt drevet av den USA-støttede israelske massakren på palestinere i Gaza.
Etter angrepet ble det raskt fastslått at Jabbar var muslimsk konvertitt og hadde uttrykt støtte til ISIS på sosiale medier. Myndighetene fant også et ISIS-flagg i pickupen han leide for å utføre angrepet. Hans valg av selve lastebilen, et elektrisk kjøretøy, viste taktisk ekspertise som har blitt utbredt i islamske terrorkretser. Elbiler veier mer enn tilsvarende bensin- eller dieselbiler og akselererer raskt og relativt stille. FBI konkluderte med at Jabbar var «100 prosent inspirert» av ISIS.
I de 19 månedene etter angrepet spekulerte forfatteren konsekvent og offentlig på om Jabbar var direkte motivert av Israels forbrytelser mot menneskeheten i Gaza, og av USAs ubetingede støtte til dem. Dagen etter angrepet, under et intervju med nyhetsredaktør Kyle Anzalone i Libertarian Institute, sa han:
Hvis fyren i … New Orleans ikke var motivert av det som skjer i Gaza nå, vel, da ville jeg vel bare blitt svært overrasket. At han i bunn og grunn skal melde seg som en ensom bin Ladensk ulv … mens dette pågår — det er den verste rekken av grusomheter siden høydepunktet av den andre Irak-krigen, vet du, som foregår på Gazastripen akkurat nå — og derfor spilte det sannsynligvis en rolle i radikaliseringen hans.
Under kjøreturen til New Orleans 31. desember 2024, spilte Jabbar inn fem videoer. Han la dem ut på Facebook bare timer før angrepet. Videoene er ikke lenger tilgjengelige på Facebook, og verken videoene eller transkripsjonene av dem har blitt offentliggjort. FBI fikk tak i disse videoene i timene etter angrepet og hadde gjennomgått dem innen dagen etter.
Under en pressekonferanse 2. januar 2025 avslørte Christopher Raia, FBIs assisterende direktør for kontraterrorisme, detaljer fra opptakene: Jabbar sa at han sluttet seg til ISIS før sommeren 2024, leverte et testamente, og hevdet at hans opprinnelige plan var å skade familie og venner. Tilsynelatende forkastet Jabbar denne siste ideen fordi han mente den ikke ville rette medieoppmerksomheten mot «krigen mellom troende og vantro».
Hvilken kontakt, om noen, Jabbar kan ha hatt med FBI eller dets informanter før angrepet, er fortsatt ukjent.
Den 23. august 2025 fortalte forfatteren (Horton) podkasteren Lex Fridman:
Og hva er sjansene, Lex, for at denne mannen på nyttårsaften 2024 er motivert … til å gjøre dette av noen annen grunn enn amerikansk støtte til Israel i Gazastripen? Det er 99 prosent sjanse for at det var det han kjeftet om til foreldrene sine i videomeldingene han spilte inn på vei fra Houston til New Orleans.
Det var ingen omtale av Israel eller Gaza på Raias pressekonferanse, eller noe sted i regjeringens kommunikéer eller nasjonale medieoppslag om angrepet. Fortellingen var at Jabbar hadde blitt «hemmelig» radikalisert av islam. Implikasjonen var at også han ble gjennomsyret av islams velkjente hat mot vår frihet.
En artikkel i Houston Chronicle 29. desember 2025 kom nærme sannheten: «Basert på innlegg fra Jabbar, økte alvoret i hans retorikk med fokus på krigen i Gaza».
Til tross for denne kritiske innsikten, hadde artikkelen tittelen: «Ett år etter angrepet i New Orleans – Houston-morderens familie forstår fortsatt ikke ‘hvorfor».
I en uttalelse 14. januar 2025 sa FBI: «FBI, sammen med våre partnere, fortsetter å jobbe døgnet rundt for å finne ut hva som motiverte Shamsud-Din Jabbar til å kjøre lastebilen sin inn i en folkemengde på Bourbon Street».
FBI kan nå avslutte denne innsatsen, fordi forfatteren fikk bekreftet at hans spekulasjoner om at folkemordet i Gaza motiverte Jabbar var korrekt. Under podcasten Scott Horton Show 14. august sa Joe Kent, tidligere direktør for National Counterterrorism Center (NCTC), at han så deler av opptakene, og at Jabbar spesifikt refererte til Gaza.
«Han siterte definitivt Gaza», bekreftet Kent. «En av hans store anklager mot Vesten, om hvorfor han skulle gjennomføre et terrorangrep, var vår støtte til Israel og det Israel gjorde i Gaza».
Dette er en enkelt kilde, men den er autoritativ og i protokollen. NCTC er det sentrale knutepunktet for USAs innenlandske og internasjonale antiterror-etterretning. Som en del av Office of the Director of National Intelligence (ODNI) har NCTC stor tilgang til hemmelig etterretning, inkludert informasjon som er klassifisert, rett og slett fordi det er upraktisk for krigspartiets fortellinger. Som NCTC-direktør kunne Kent se disse dataene direkte.
Justisdepartementet svarte ikke på en forespørsel om kommentar.
For å være velvillig mot det amerikanske publikum og media, ble de distrahert av et nytt lastebilangrep senere samme nyttårsdag i 2025. Mindre enn åtte timer etter angrepet på Bourbon Street, skjøt en Green Beret seg selv og satte fyr på seg selv med eksplosiver inne i en leid Tesla, parkert rett foran Trump Hotel i Las Vegas. Bruken av Elon Musks Tesla og Donald Trumps hotell var alt det spetakkelet den nasjonale pressen trengte for å avlede dem fra å stille FBI åpenbare spørsmål knyttet til angrepet i Louisiana.
Ifølge Associated Press etterlot soldaten i Tesla-bombingen, 37 år gamle Matthew Livelsberger, notater på mobiltelefonen sin der han diskuterte sitt behov for å «rense» sinnet «for brødrene jeg har mistet og lette byrden av livene jeg tok». Han hadde tjenestegjort to perioder i Afghanistan og hadde til hensikt at hans død skulle fungere som en «vekker» for amerikanerne om imperial vold. Ubevisst hjalp den dessverre regjeringen med å holde amerikanerne sovende.
Livelsbergers handling, selv om den var feilslått og kriminell, var verken terrorisme i vanlig eller offisiell forstand. Handlingen minnet mer om protesten der Aaron Bushnell tente fyr på seg selv utenfor den israelske ambassaden i Washington D.C., den 25. februar 2024. Bushnell, et aktivt tjenestegjørende medlem i det amerikanske luftforsvaret, sa at han ikke lenger ville være medskyldig i Israels folkemord i Gaza, og ropte «Fri Palestina!» mens han brant i hjel. Sånn er det.
Men FBI, Justisdepartementet, hele «etterretningsmiljøet» (IC), Pentagon og administrasjonen til Joe Biden, må ha visst at Jabbar var motivert av Gaza, med mindre de alle er plaget av en grad av inkompetanse som selv den mest kyniske kritiker av regjeringen ville hatt vanskelig med å forestille seg. Tenk et øyeblikk på omfanget og skandalen av denne tildekkingen. Hvor mange politi- og etterretningsoffiserer og advokater i Justisdepartementet begravde egentlig denne viktige informasjonen av politiske grunner? Alt for å beskytte Israel.
De må da kjenne igjen det de alle selv hadde forutsett. Tenk på noen av advarslene som ble gitt i løpet av de 14 månedene før Jabbars angrep.
Den 15. november 2023 sa FBI-direktør Christopher Wray i sin åpningstale under en høring i House Committee on Homeland Security: «I et år hvor terrortrusselen allerede var økt, har den pågående krigen i Midtøsten hevet trusselen om et angrep mot amerikanere i USA til et helt nytt nivå». Han la til: «Konklusjonen: Vi kommer til å fortsette å gjøre alt vi kan for å beskytte det amerikanske folket og støtte våre partnere i Israel».
Den 11. mars 2024 sa direktøren for nasjonal etterretning (DNI) Avril Haines, under sin åpningstale under en høring i Senatets spesialkomité for etterretning, for den årlige trusselvurderingen av det amerikanske etterretningsmiljøet, at «krisen har mobilisert vold fra en rekke aktører over hele verden, og selv om det er for tidlig å si, er det sannsynlig at Gaza-konflikten vil ha en generasjonsmessig påvirkning på terrorisme».
Den 17. september 2024 publiserte professor i sikkerhetsstudier Peter R. Neumann The Return of Terror: How Jihadism Challenges Us. Som oppsummert i boken, av London Times:
Neumann beregnet at det hadde vært en økning på 400 prosent i terroraktivitet over hele Europa de foregående to årene …. Det utvilsomme vendepunktet var massakren på israelske sivile utført av Hamas 7. oktober 2023, og Israels påfølgende bakkeinvasjon av Gaza.
Faktisk hadde Jabbar undersøkt terroraksjonen i Magdeburg i Tyskland, i desember 2024, der en immigrant fra Saudi-Arabia krasjet bilen sin inn i et julemarked og drepte seks personer, inkludert en ni år gammel gutt.
Som all terrorisme var Jabbars handlinger onde og utilgivelige. President Joe Biden ga en uttalelse om angrepet hvor han utnyttet denne sannheten: «Det finnes ingen begrunnelse for vold av noe slag, og vi vil ikke tolerere noe angrep på noen av nasjonens lokalsamfunn».
Men akkurat i det øyeblikket støttet hans regjering fullt ut Israels kampanje for massemord i Gaza, med våpen, etterretning, penger og politisk og diplomatisk dekning – noe som provoserte frem dette terrorangrepet mot uskyldige amerikanske sivile.
Israels nådeløse grusomhet var flybensin for anti-vestlig propaganda, spesielt fra Den islamske staten (IS). Ifølge EUROPOLs rapport om EUs terrorismesituasjon og -trender for 2026:
IS-propaganda utnyttet hendelser som ble oppfattet som å gjøre muslimer til ofre og skapte misnøye blant publikum. Mest fremtredende i 2025 instrumentaliserte den konflikten i Gaza for å nære antisemittiske narrativer, inkludert oppfordringer til å rette seg mot jødiske individer, lokalsamfunn og interesser.
Den byråkratiske formuleringen er oppsiktsvekkende, og plasserer massakren i Gaza i kategorien «hendelser oppfattet som å gjøre muslimer til ofre». Over hele Vesten blir uskyldige slaktet som gjengjeldelse for Israels svært reelle forbrytelser.
Det har selvsagt vært flere tilbakeslag i Amerika siden Jabbars angrep. I mai 2025 drepte en såkalt ensom ulv-terrorist og leiemorder et ungt par utenfor et jødisk museum i Washington DC, og en annen drepte en kvinne under et pro-israelsk møte i Boulder i juni samme år. Begge terroristene var motivert av Israels ødeleggelse av Gaza.
Trump tok til slutt opp tråden der Biden slapp i Gaza, og 28. februar i år startet han en krig for regimeskifte etter eget valg, mot Iran, på vegne av Israel. Allerede neste natt ble Austin, Texas, rammet av et nytt angrep i form av tilbakeslagsterrorisme. Ndiaga Diagne, en 53 år gammel mann født i Senegal og bosatt i byen, åpnet ild mot gjestene ved Buford’s Backyard Beer Garden i West Sixth Street. Han drepte tre personer og såret 15 til før politiet som rykket ut skjøt og drepte ham. Denne gangen var FBI mer åpen. I en oppdatering fra etterforskningen 7. mai, sa de at etterforskningen
indikerer en opptrapping i voldelig atferd, delvis knyttet til spesifikke personlige triggere og klager knyttet til amerikanske og israelske militære handlinger som involverer Iran, og som kulminerte i et voldelig, impulsivt angrep. Etterforskningen avslørte at Diagne beundret den nylig avdøde iranske lederen, ayatollah Ali Khamenei. På tidspunktet for angrepet hadde Diagne på seg klær som inkluderte en t-skjorte med iransk flaggdesign og en genser med teksten: «Property of Allah*». *(Allahs eiendom. O. a)
Igjen må man rett og slett beundre den byråkratiske retorikken som refererer til den «nylig avdøde» Khamenei. Under Operasjon Epic Fury ble Khamenei drept av luftangrep mens han var hjemme, sammen med flere familiemedlemmer, inkludert hans tre år gamle barnebarn.
Tilbakeslags-terrorisme forårsaket av Israel og den amerikanske regjeringens støtte til Israel, er ikke noe nytt. Hele den bin Ladenske-krigen mot Amerika var delvis basert på dette. Beryktede eksempler inkluderer bombeangrepet på World Trade Center i 1993, som drepte seks personer og skadet mer enn 1.000; bombeangrepet fra den saudiarabiske nasjonalgarden i 1995, som drepte fem amerikanere som trente saudiarabiske interne sikkerhetsstyrker; angrepet på Khobar Towers i 1996 nær Dhahran, Saudi-Arabia, som drepte 19 amerikanske flygere i brakkene deres ( regjeringen la på uærlig vis skylden på Iran); de doble bombeangrepene med lastebiler 7. august 1998 mot de amerikanske ambassadene i Nairobi, Kenya og Dar es Salaam, Tanzania, som drepte hundrevis av mennesker; og bombingen av USS Cole i år 2000 mens den lå i havn i Aden, Jemen, som drepte 17 amerikanske sjøfolk.
Og så, angrepene 11. september 2001 på World Trade Center og Pentagon. Disse angrepene ble motivert av amerikanske kampstyrker stasjonert i Saudi-Arabia, for å bombe og blokkere Irak samt balansere mot Iran, som en del av den strategien Israel krevde om «dobbelt inneslutning» etter den første Gulfkrigen, og av USAs støtte til Israels brutalitet mot palestinerne og libaneserne.
En avgjørende motiverende hendelse var det som nå kalles den første Qana-massakren, som fant sted under Israels Operasjon Vredens druer i Libanon, igangsatt 11. april 1996. Den 18. april beskjøt IDF et FN-kompleks i Qana, og drepte 106 libanesiske sivile som hadde søkt ly der, inkludert gravide kvinner og kvinner som ammet eller matet babyer med tåteflasker.
Denne massakren ble fremhevet som en årsak til krigen, i Al-Qaida-leder Osama bin Ladens første fatwa mot USA, med tittelen «Declaration of War Against the Americans Occupying the Land of the Two Holy Places» og utgitt i august 1996.
Den dagen Israel lanserte Vredens druer, fylte den ledende flykapreren den 11. september, Mohammed Atta, ut sitt siste testamente. Dette skulle symbolisere hans dedikasjon til jihad og hevn. Etter å ha sett hvor opprørt bin Laden var over Vredens druer og spesielt Qana-massakren, sluttet han seg til saken. Egypteren Atta tok beslutningen om å verve seg til tjeneste hos den saudi-arabiske bin Laden—for å drepe amerikanere som hevn for det Israel gjorde i Libanon.
Som etterretningsjournalist James Bamford forklarte i april 2004:
[Bin Laden] nevnte ofte Qana i disse periodene. Det var en svært opphissende hendelse med tanke på hans egen utvikling av hatet mot USA, og også mot andre mennesker i Midtøsten.
I sin bok A Pretext for War skrev Bamford,
Ayman al-Zawahiri argumenterte for at al-Qaida burde føre krigen til «den fjerne fienden», for å provosere amerikanerne til å slå tilbake og «personlig føre kampen mot muslimene». Det var det slaget bin Laden og Zawahiri ønsket å utløse [med 11. september-angrepene]. Som de gjorde klart i sin krigserklæring «mot jøder og korsfarere», mente de at USA og Israel hadde ført krig mot muslimer i flere tiår. Nå var håpet deres å trekke amerikanerne inn i et ørken-Vietnam, med bin Laden i rollen som Nord-Vietnams president Ho Chi Minh.
Ordren om å skyte på FN-komplekset i Qana kan ha blitt gitt av Naftali Bennett, den gang en juniorkommandør i IDF, som senere skulle bli statsminister. Han er nå en fremtredende politiker som igjen kan etterfølge Benjamin Netanyahu. Den neste israelske statsministeren som gir ordre til USAs president, kan godt være mannen som brakte Mohammed Atta og Osama bin Laden sammen, bidro til å forårsake 11. september og satte i gang hele denne siste generasjonen av krig.
I kjølvannet av 11. september-angrepene rådet utenriksminister Colin Powell, som anerkjente hvor sentralt dette spørsmålet var for motivasjonen bak terroristenes krig, president George W. Bush til å presse på for en oppriktig tostatsløsning for Israel og Palestina, for å bidra til å forhindre terrorisme mot amerikanere. Han ble overstyrt av Israel-lobbyen.
Støtten til Israels forbrytelser har fortsatt å motivere til bin Ladenske-angrep mot USA i årene etterpå. Disse inkluderer angrepet på billettskranken til LAX El AL i 2002, kjøretøyangrepet på UNC-Chapel Hill i 2006, og skytingen ved hærens kontor for rekruttering i Little Rock i 2009. Angriperne i San Bernardino og Chattanooga i 2015 ble begge beskrevet som «besatt av» og «opprørt over» Israel og Palestina.
Et annet eksempel er angrepet utført av den saudiarabiske luftforsvarsoffiseren Mohammed Saeed Alshamrani ved Naval Air Station i Pensacola, Florida, i desember 2019. Han nevnte spesifikt «støtte til Israel» blant sine motiver, i en uttalelse han la ut på Twitter før han drepte tre unge sjømenn.
Et kvart århundre siden terrorkrigens begynnelse og sionismens ånd dominerer fortsatt amerikansk utenrikspolitikk, noe som setter oss alle i fare. Og vi kan nå legge til de som ble drept i New Orleans til den lange listen over amerikanere som ble ofret på Israels vegne. På mange måter representerte de som ble drept den natten det beste av Amerika. Ofrene var hvite, svarte, latinamerikanske og fra Midtøsten. To av dem var britiske. Minst én var muslim. De var studenter, arbeidere, idrettsutøvere og familiemedlemmer—gode mennesker. Deres overlevende familie og venner var knust.
De feiret alle det nye året fredelig, og viste at vi amerikanere (og våre utenlandske gjester) kan heve oss over våre forskjeller og søke velstående enhet. Hvis man skulle velge en tilfeldig gruppe amerikanske voksne, kunne ingen være mindre ansvarlige for amerikansk utenrikspolitikk enn de 14 mennene og kvinnene som Jabbar drepte. Hadde han kjørt sin elektriske lastebil gjennom maktens korridorer i Washington, ville det fortsatt vært en grusom og ond forbrytelse som alle gode menn og kvinner ville forakte. Men det at festdeltakerne på Bourbon Street var helt uten ansvar for det som skjer i Gaza, gjør drapene på dem dypt og uakseptabelt urettferdige.
Amerikanere er syke og trette av at deres landsmenn blir drept for Israels synder. Hvem blir den neste?
Om forfatterne
Scott Horton er direktør for Libertarian Institute og forfatter av Enough Already: Time to End the War on Terrorism og Provoked: How Washington Started the New Cold War with Russia and the Catastrophe in Ukraine.
John Weeks er assisterende redaktør ved Libertarian Institute og forfatter av den kommende boken Born on Fire: The American People and the Post-Modern Killing Power.
Denne artikkelen er hentet fra The American Conservative:
Bourbon Street Attack Was Foreign Policy Blowback
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad