Russland kunngjorde mandag at de ville trappe opp sin militære kampanje mot Kiev og advarte utenlandske statsborgere og diplomater om å evakuere den ukrainske hovedstaden da de truet med å angripe «beslutningssentre» og kommandoposter.
Advarselen kom etter at Russland avfyrte en rekke droner og missiler mot Ukraina i helga som et svar på angrepet på studenthjemmet i Starobilsk. Blant våpnene som ble utplassert var det hypersoniske missilet Oreshnik, et våpensystem som er brukt konvensjonelt, men som kan bære atomvåpen og som Moskva sier kan bevege seg ti ganger raskere enn lydens hastighet. Russlands bruk av våpenet markerte en betydelig opptrapping i den fire år lange krigen.
Systematiske angrep på militærindustrielle mål
Russlands utenriksdepartement omtalte kampanjen som en bevisst og voksende militæroperasjon. «De russiske væpnede styrkene begynner å iverksette systematiske angrep mot ukrainske militærindustrielle anlegg i Kiev», sa departementet, og la til at angrepene ville rette seg mot «både beslutningssentre og kommandoposter».
Sjøl om mantraet i Vesten er at Russland fører en «fullskalakrig» er det pussig hvordan Kiev nærmest har vært fredet til nå. Vestlige ledere har kunnet reise på signingsturer uten frykt for liv og helse og Kiev har vært partybyen i Europa.
De kommandosentrene det er snakk om er garantert tungt bemannet med NATO-personell, også norske, så nå har Russland gitt dem beskjed om å komme seg unna, ellers vil de også bli rammet.
Vestlig støtte til ukrainske angrep på Russland
Ukraina har gjennomført flere langtrekkende droneangrep mot St. Petersburg-området (Leningrad oblast) gjennom 2025–2026. Dette er en del av en systematisk kampanje mot russisk oljeinfrastruktur, raffinerier, havner og logistikk for å ramme Russlands krigsøkonomi. Avstanden er over 1000–1250 km, noe som viser at Ukraina med Vestens hjelp har utviklet eller forbedret langtrekkende droner. Disse angrepene har også hatt behov for logistikk og satellittdata fra Vesten. Dronene må også ha passert over NATO-territorium.
Det har vært flere angrep på Primorsk og Ust-Luga (viktige eksportterminaler for råolje på Baltikum), samt Kirishi-raffineriet (Russlands nest største). Disse har ført til branner, midlertidig stans i operasjoner og lukt av røyk i St. Petersburg-området. Terminalene håndterer en stor del av Russlands sjøbaserte oljeeksport.
Russiske myndigheter fant to magnetiske limpet-miner (limpet mines) festet på skroget til LPG-tankskipet Arrhenius. Skipet hadde nylig vært i Antwerpen i Belgia.
Under rutinemessig undervannsinspeksjon (som Russland har innført etter tidligere angrep) fant dykkere to magnetiske miner nær maskinrommet. Hver inneholdt ca. 7 kg sprengstoff. Miner ble uskadeliggjort, og skipet evakuert midlertidig.
Skipet kom direkte fra Antwerpen (ankom Belgia rundt 12. mai, forsinket pga. streik, lastet/losset og dro 16. mai). Ingen andre stopp.
Dette retter søkelyset mot NATO-lands samarbeid med Ukraina om sabotasje mot russisk skipsfart og føyer seg inn i et bilde av at i alt annet enn navnet er NATO, inkludert Norge, i krig mot Russland.
Les også: