Årets landbruksoppgjør, som det ser ut som får flertall i stortingsbehandlinga i juni kan bety kroken på døra for mange småbrukere.
Det er noen lyspunkter i årets oppgjør, bøndene har fått innkassere noen små seire, men den politiske retninga er ikke endra. De store får mer og de aller minste blir ofra.
Det er på høy tid at partiene på Stortinget tar ansvar for norsk matproduksjon og følger opp målene de har satt for jordbrukspolitikken. Dersom vi skal nå målet om 50% sjølforsyning i landet vårt er småbrukerne helt nødvendige.
Vi må bruke jorda der folk bor og der jorda er, og legge til rette for landbruk og husdyrhold som passer geografien. Når vi nå ser at matusikkerheten i verden øker blir dette bare viktigere.
Det snakkes om at det har vært et stort oppgjør i år, men vi må huske på at en stor andel av overføringa til jordbruket går til ulike organer, prosjekter og kontrollfunksjoner. Dette er funksjoner og tjenester som får en kostnad for bøndene, og som også vil være med på å fremskynde nedlegginga for dem med allerede lav lønnsomhet.
Den framforhandla avtalen kan du lese her:
https://www.smabrukarlaget.no/media/3dop0byh/sluttprotokollmote-fra-forhandlingsmote-16-mai-2026.pdf
Primærkravene til Småbrukarlaget og Bondelaget og det framforhandla felleskravet kan du lese her:
https://www.smabrukarlaget.no/media/3dop0byh/sluttprotokollmote-fra-forhandlingsmote-16-mai-2026.pdf
Det vi har også sett over tid er at industrilandbruket tar over sjøl i et land som Norge hvor det i mindre grad ligger til rette for dette, og som vi har skrevet om i en artikkel her på steigan.no i mars har de store tech-gigantenes stor makt over det meste innen landbruksproduksjonen i dag.
Store selskaper som Microsoft, Amazon og Google, altså: «Big Tech» har formet store deler av den digitale verden. Nå får de også stadig større innflytelse over landbruket.
IPES-Food har kommet med en ny rapport som beskriver hvordan disse store selskapene får mer og mer makt over matproduksjonen.
Rapporten beskriver også hvordan bønder knyttes tett til enkelte leverandører gjennom dataprogrammer. Digitale plattformer kan gjøre det vanskeligere å bytte leverandør eller ta helt uavhengige valg på egen gård.
Landbruket blir teknologisert
Å gjøre seg avhengig av teknologi vi ikke har kontroll over er ikke bærekraftig, og styrker ikke den nasjonale sjølforsyninga.
Det er et personlig eierskap til landbrukseiendommene som gir den driftsmessig beste løsningen. Dette henger særlig sammen med hensynet til bosetting, langsiktig ressursforvaltning og muligheten for offentlig kontroll med eierskap.
Det som har kjennetegnet norsk landbruk er at de fleste norske gårder er enkeltpersonforetak der familien både eier eiendommen, gjør det fysiske arbeidet, og tar den økonomiske risikoen.
Loven sikrer at landbrukseiendommer reguleres strengt gjennom konsesjonsloven, som blant annet stiller krav om at eieren har boplikt. Dette er gjort for å opprettholde bosetting i distriktene og forhindre at jord oppkjøpes av store investorer eller selskaper.
Norge trenger flere bønder. Flere bønder gir bosetting og sysselsetting i distriktene, og et aktivt jordbruksmiljø med gode naboer og kollegaer. Mange av de tragedier vi leser om landbruket hvor dyr eller folk er involvert kunne vært unngått hadde folk ikke vært aleine.
Landbruks- og reindriftsdirektør Audhild Slapgård ved Statsforvalteren i Trøndelag advarer nå mot en ny trend, salg av storgårder som aksjeselskap.
Slapgård vektlegger at når hun, på vegne av statsforvalteren, uttaler seg om denne problemstillingen, gjør hun det i rollen som konsesjonsmyndighet. Det innebærer at statsforvalteren vurderer spørsmålet opp mot målsettingene i konsesjonsloven.
Ut fra målsettingene er det personlig eierskap til landbrukseiendommene som blir den driftsmessig beste løsningen. Dette henger særlig sammen med hensynet til bosetting, langsiktig ressursforvaltning og muligheten for offentlig kontroll med eierskap, slår hun fast.
En sentral utfordring med aksjeselskap er at eierskifter kan skje gjennom omsetning av aksjer, uten at dette utløser konsesjonsplikt.
https://www.t-a.no/advarer-mot-as-trend-i-landbruket/s/5-116-2352284
Det haster å få opp sjølforsyninga, her i landet er vi absolutt ikke forberedt på ei varsla matkrise og økte matpriser, noe som FAO varsler at er nær forestående.
Den endelige voteringen og debatten rundt jordbruksavtalen finner sted på Stortinget i midten av juni 2026.
Sjøl om nå regjeringas støttepartier vil støtte den framforhandlede avtalen som betyr at den vil bli vedtatt, men det kan bety at det fremmes noen tilleggsforslag.
SP har sagt at det gir sin fulle støtte til resultatet.
Rødt og SV vil etter alt å dømme stemme for å godkjenne den framforhandlede avtalen på Stortinget, men de gir ingen uforbeholden hyllest, og mener det er et «minimumsoppgjør» som ikke lukker inntektsgapet tilstrekkelig.
https://www.nrk.no/nyheter/sv-om-jordbruksoppgjeret-1.17886096
https://www.nrk.no/nyheter/rodt-om-jordbruksoppgjoret-1.17886066
MDG har en mer positiv tone til deler av innholdet, men mener de økonomiske musklene i oppgjøret burde vært større for å sikre det grønne skiftet i landbruket.
https://www.nrk.no/nyheter/mdg-om-jordbruksoppgjoret-1.17886060
Mens vi venter på stortingsbehandlinga er det nok lurt å tenke på hva du kan gjøre for å bli mer sjølforsynt, sjøl er jeg ikke småbruker lenger, men jeg har utvida potetåkeren i hagen min dette året så her forventer jeg et sted mellom 170 -200kg potet, i tillegg til mye annet. Vi kan ikke vente at noen tar vare på oss i denne «velferdsstaten» verken med matforsyning eller noe anna, så her må en ta grep sjøl.
Lykke til!